Foreldre er barnas rollemodeller
– på godt og vondt  

Foreldre er barnas viktigste rollemodeller. Det høres kanskje litt gammeldags ut i en tid der så mye handler om å “finne seg selv”, men sannheten er at vi alle blir formet før vi klarer å sette ord på hvem vi er. De første årene av livet lærer vi ikke bare å gå og snakke. Vi lærer også hva trygghet er, hva kjærlighet er, hvordan nærhet kjennes, og om verden er et trygt sted eller et sted der vi alltid må være på vakt.

 

Som barn ser vi oss selv gjennom andres øyne. Før vi forstår oss selv, blir vi speilet. Livets første speil er mamma og pappa. Når et barn blir møtt med varme, omsorg og bekreftelse, bygger det verdi i oss.  Når et barn opplever å bli sett og elsket, vokser det fram en trygghet som ofte varer langt inn i voksenlivet. Det betyr ikke at foreldre må være perfekte. Det betyr at de er viktige på en måte ingen andre helt kan erstatte. 

​

Mange unge kjenner på uro, tomhet eller usikkerhet uten helt å forstå hvorfor. Noen ganger handler det ikke bare om det som skjer rundt dem, men om det som ble formet i barneårene. Når behov ikke blir møtt, eller når trygghet mangler, setter det spor. Da kan man lettere kjenne på indre uro, overtenke, tvile på egen verdi eller bli ekstra sårbar i møte med relasjoner. Derfor er det så avgjørende at barn har voksne rundt seg som viser dem hva som er trygt, sant og godt. 

​

Foreldre gir ikke bare omsorg. De modellerer livet. Barn ser hvordan mamma og pappa snakker sammen, hvordan de håndterer konflikter, hvordan de viser kjærlighet, hvordan de setter grenser, hvordan de møter svakhet, skuffelse og ansvar. Det er gjennom slike små og store hverdagsøyeblikk barn lærer hva relasjoner består av. Ikke først og fremst gjennom ord, men det som leves ut foran dem. 

​

Det er noe dypt vakkert i at mamma og pappa ikke er helt like. De tilfører ofte noe forskjellig, og nettopp derfor utfyller de hverandre. En mor gir gjerne barnet en trygg base, varme og nærhet. En far gir ofte bekreftelse, retning og styrke. Begge deler trengs. Barn trenger både ømhet og grenser, både mildhet og mot. Når disse sidene får spille sammen i kjærlighet og respekt, hjelper det barnet til å finne en indre balanse. 

​

Fars rolle blir ofte undervurdert. Men en far som er til stede, som ser barnet sitt og gir kjærlighet uten forbehold, kan bety mer enn han kanskje selv forstår. Han viser sønnen hva det vil si å være en god mann. Han viser datteren hva det vil si å bli elsket med respekt. Et ord fra en far kan bygge opp noe dypt i et barn. Og et fravær kan etterlate et rom som mange senere prøver å fylle på andre måter. 

​

På samme måte er morens rolle uvurderlig. En trygg mor lærer barnet at det går an å være både sterk og myk. Hun gir rom for følelser, nærhet og omsorg, og hjelper barnet til å kjenne seg forstått. Når barn får vokse opp med en mor og en far som får være det de er, i kjærlighet og samspill, skapes det ofte en dypere trygghet i barnet. 

​

Men utgangspunktet ser så ulikt ut for oss. Mange vokser opp med fravær, sår, konflikt eller foreldre som selv strevde. Noen har manglet en pappa. Andre har hatt en mor som bar på mer smerte enn hun klarte å skjule. Det kan sette spor. Men det betyr ikke at alt håp er ute. Det betyr bare at noen må få hjelp til å forstå hva de manglet, og bygge det opp igjen steg for steg. Gode lærere, trenere, mentorer og trygge voksne kan bli viktige støttespillere. Det går an å finne tilbake til noe av det som manglet, og det begynner med en ærlig innrømmelse av det som gjorde vondt, og at man trenger hjelp videre. 

​

Trygg kjærlighet kommer heller ikke av seg selv.  
Den trenger rammer.  
Den trenger varme.  
Den trenger trofasthet.  
 
Og først og fremst trenger den voksne som modellerer den. Foreldre er ment å gi barna et bilde av kjærlighet som ikke bare handler om følelser i øyeblikket, men om ansvar, respekt og varig omsorg. Det beste mange barn kan få, er ikke perfekte foreldre, men foreldre som elsker hverandre og barna sine på en måte som gjør kjærligheten troverdig. 

​

Kanskje er du ung og kjenner at oppveksten din ikke ble slik den burde. Da skal du vite dette: Du er ikke dømt til å gjenta alt du har sett. Du kan forstå mer av deg selv. Du kan få hjelp. Du kan vokse. Du kan bli en trygg voksen, selv om du selv manglet trygghet en gang. Fortiden trenger ikke få siste ord. Det finnes en vei videre, og det finnes håp for det som er sårt. 

​

For foreldre er barnas viktigste rollemodeller. Ikke fordi de alltid gjør alt riktig, men fordi de er de første som viser barnet hvem det er, hva kjærlighet er, og hvordan livet kan leves.  

​

Og det du lærer tidlig om kjærlighet, trygghet og verdi, bærer du ofte med deg videre. Derfor betyr det så mye hvordan vi lever, hva vi viser, og hvem vi velger å være for dem som ser på oss. ​