Kjærlighet – hva er egentlig det?

Kjærlighet er et ord vi bruker om det meste. Vi elsker pizza, vi elsker musikk, vi elsker en person. Men ikke alt vi kaller kjærlighet, er ekte kjærlighet. Mye er bare følelser.
Noe er lengsel.  
Noe er bekreftelsesbehov.  
Noe er forelskelse.
Og noe er bare frykten for å være alene forkledd som nærhet.

​

Ekte kjærlighet er dypere enn følelser. Følelser er virkelige, men de er ikke stabile. De svinger. De kommer og går. De kan være sterke den ene dagen og svake den neste. Derfor kan ikke kjærlighet bygges på følelser alene. Kjærlighet må være noe mer. Den må være en vilje til å ville den andres beste, også når det koster.

 

Bibelen viser oss at kjærlighet i sin dypeste form kommer fra Gud. Gud er ikke bare kjærlig. Gud er kjærlighet. Det betyr at kjærlighet ikke først og fremst starter i oss, men hos Ham. Når vi prøver å elske uten Gud, blir kjærligheten ofte fordreid av ego, frykt, kontroll, behov og sår som ikke er leget. Men når Guds kjærlighet får prege et menneske, skjer det noe. Hjertet blir mykere. Motivet blir renere. Blikket på den andre blir sannere.

​​

​

Så hva er kjærlighet? 

Kjærlighet er å gi, ikke å kreve. 

Kjærlighet er å ville den andres beste, ikke bare få det du selv ønsker. 

Kjærlighet er å stå fast, ikke stikke av ved motstand. 

Kjærlighet er å være sann, ikke spille et spill. 

Kjærlighet er å tåle, bære, kjempe og bygge. 

Kjærlighet er ikke passiv. Den er aktiv. Den går i retning av den den elsker. 

​

Kjærlighet er heller ikke grenseløs på den måten mange tenker i dag. Kjærlighet uten grenser blir ikke vakker, men utrygg. For kjærlighet trenger sannhet, ansvar og rammer. Et barn opplever kjærlighet når noen er nær, tydelig, trofast og til å stole på. Det samme gjelder egentlig hele livet.  

Kjærlighet består av tid, nærhet, grenser, trofasthet og ord som stemmer med handlinger.

 

​

Hva kjærlighet ikke er: 

Kjærlighet er ikke bare en følelse. 

Kjærlighet er ikke å bli oppslukt av noen. 

Kjærlighet er ikke å miste seg selv for å bli likt.

​

Mange unge har fått inntrykk av at kjærlighet først og fremst handler om kjemi, spenning og bekreftelse. Men kjemi er ikke karakter. Intensitet er ikke trygghet. Tiltrekning er ikke det samme som tillit. Og sex er ikke det samme som kjærlighet. Når kjærlighet løsriver seg fra ansvar, trofasthet og hensikt, blir den fort skadet. Da er det ofte hjertet som betaler prisen.

 

Kjærlighet er heller ikke det samme som å tåle alt. Dette er viktig å forstå. Å elske noen betyr ikke å godta løgn, manipulasjon, press eller respektløs behandling. Nåden opphever ikke sannheten. Tvert imot. Ekte kjærlighet er ærlig. Den later ikke som om det onde er godt. Den dekker ikke over det som bryter ned. Den søker det som bygger opp.

 

Kjærlighet er ikke å bruke et annet menneske for å dekke eget tomrom. 

Kjærlighet er ikke å si ja når du egentlig burde si nei. 

Kjærlighet er ikke å gjøre det “alle andre gjør” fordi du er redd for å falle utenfor. 

​​

​

Hvordan ser kjærlighet ut? 

Kjærlighet ser ut som at noen lytter når du snakker. 

At noen holder det de lover. 

At noen tåler deg når du ikke er på ditt beste. 

At noen vil deg vel, også når du ikke kan gi dem noe tilbake. 

At noen er tydelige nok til å sette grenser, og varme nok til å bli.

 

Kjærlighet ser også ut som ansvar. Den spør ikke bare: “Hva føler jeg nå?” men: “Hva vil føre til liv, fred og sannhet på sikt?”

 

Kjærligheten tenker lenger enn øyeblikket. Den spør hva som bygger et menneske, ikke bare hva som er godt der og da. 

​

Og så må dette sies: Kjærlighet koster, fordi den er enormt verdifull. Det koster å være sårbar. Det koster å slippe noen inn. Det koster å velge trofasthet i en tid som dyrker det enkle, raske og uforpliktende.

 

Men alt som er dypt, koster. Alt som er ekte, krever noe av oss. 

​

Den som vil elske, må også være villig til å kjempe for kjærligheten. Ikke kjempe på en hard og kald måte, men kjempe mot bitterhet, kynisme, egoisme og frykten for å bli såret igjen. Mange beskytter seg så mye at de til slutt ikke bare stenger ute smerten, men også kjærligheten. Da blir hjertet trygt på utsiden, men tomt på innsiden. 

​​

​

Hvor begynner kjærligheten? 

Den begynner ikke med å finne den rette. Den begynner med å bli helere selv.

 

Et menneske som hater seg selv, vil lett såre andre. Et menneske som er fylt av uro, vil spre uro. Et menneske som lever på bekreftelse, vil fort gjøre kjærlighet om til kontroll eller avhengighet. Derfor er det ikke uviktig hvem du er på innsiden. Din ytre verden blir ofte et speil av ditt indre.

​

Noen tror kjærlighet først og fremst handler om å finne noen som ser deg. Men kjærlighet handler også om å bli en person som kan bære et annet menneske med ærlighet, renhet og trofasthet. Det beste du kan gi et annet menneske, er ikke en perfekt versjon av deg. Det er en hel, ærlig og ekte versjon av deg.

​​

 

Et bedre spørsmål:

Kanskje er ikke det viktigste spørsmålet: “Hvem skal elske meg?” 

Kanskje er det: “Hvordan kan jeg lære å elske i sannhet?” 

​

Ikke med tomme ord. 

Ikke med halvveis mot. 

Ikke med et hjerte som stadig flykter. 

Men med sannhet, nåde, karakter og ansvar. 

​

For kjærlighet er ikke bare noe du føler. Det er noe du velger, noe du øver på, og noe du formes av. Og når kjærligheten får vokse på grunnlaget Gud har skapt, blir den ikke mindre fri.  

 
Den blir helere, tryggere og sannere!